Hun tok utfordringen om å holde “lynkurs i sirkulærøkonomi for teknologer” under “Idemyldring og hOPP i havet” 7.juni. Vi spurte Anette om å få dele et utdrag fra lynkurset. Her kan du lese hennes oppsummering.
Sirkulære forretningsmodeller
Vi mennesker utfordrer jordens tålegrenser gjennom høyt forbruk, og jordkloden er i ferd med å gå tom for ressurser. Vi i Norge ligger faktisk i verdenstoppen når det gjelder høyt forbruk. Det må til endringer i forbruksvaner, overgang til mer bærekraftige energikilder, og mer ansvarlig og bærekraftig produksjon. Vi må vekk fra dagens lineære økonomimodell der vi tar ut ressurser fra jordkloden, lager og selger produkter som vi bruker og kaster. Vi må over til en sirkulær økonomi og sirkulære forretningsmodeller.
Men hva er egentlig sirkulærøkonomi?
Det finnes faktisk mer enn 200 definisjoner, det er ikke rart at man kan bli forvirret. Kortversjonen er at det handler om å skape mer verdi, med mindre ressursuttak fra jorden, og med minst mulig avfall.
Man snakker gjerne om ulike strategier: slanke, bremse, lukke, dette er knyttet til ressursbruk (materialer og energi).
Slanke handler om å bruke færre produkter, færre ressurser.
Bremse handler om å gi produkter lengre levetid, å bruke produkter og ressurser lenger.
Lukke handler om å lukke kretsløpet, ved å bruke om igjen.
Det finnes flere strategier og prinsipper, som ikke kom med i et 5 minutters lynkurs.
Viktige drivkrefter
Digital teknologi, digitalisering og kompetanse, trekkes frem som avgjørende drivkrefter for overgang til sirkulærøkonomi. Her er det mange forretningsmuligheter for teknologer. Det er mange løsninger og produkter som trengs for å støtte disse strategiene og nye forretningsmodeller. Og som leverandører, kunder og brukere, er vi jo en del av verdikjeden, det store bildet. Og så er det ikke nødvendigvis bare slik man enten er sirkulær eller ikke. Kanskje kan det være lettere å se for seg en dynamisk prosess der man har som mål å øke sirkularitet, heller enn å gå fra det ene til det andre. Jo mer sirkulært, desto bedre for miljøet. Norsk økonomi er 2.4% sirkulær, det er veldig lavt og betyr at vi bruker nesten ingen ressurser om igjen. Så det er jo stort potensiale her!
Hvorfor lynkurs?
Anette fortalte at hun selv hadde savnet et lynkurs i sirkulærøkonomi, og at hun ikke visste så mye om temaet før hun startet på studiet, en MBA i Teknologiledelse ved Nord Universitet.
Da vi valgte tema til masteroppgaven, kom vi fort inn på bærekraftssporet, og jobbet frem en problemstilling de var veldig fornøyd med. Skuffelsen var stor da veileder ristet på hodet og sa "nei nei nei".
Hun sa: “vi har snakket om bærekraft i over 30 år, det må handle om sirkulærøkonomi, som er konkrete aktiviteter, for å skape en bærekraftig fremtid”.
Her skulle jeg gjerne selv ha hatt tilgang til et lynkurs. Kunne vi nok om temaet til å skrive en hel masteroppgave om det?
For oss var det ennå et litt ukjent buzzword. På omvisning i industriparken i Mo i Rana, like ved campus, fikk vi høre om bruk av restvarme fra produksjon til oppvarming av smoltanlegg, med tomatdyrking på taket. Jeg leste artikler om sirkulærøkonomi i produksjonsbedrifter, tekstil og for bygg og anlegg. Men jeg har jobbet med teknologi, utvikling og innovasjon i mange år, og syntes det var vanskelig å relatere. Hvilken rolle spiller digital teknologi her da, og hvor kommer teknologibedrifter og konsulentselskapene inn, der kompetanse er hovedressursen? Vi har jo stort sett kontorer og noe datautstyr og kan sikkert gjenbruke mer, og vi har nok noe utslipp som kan reduseres, men vi har jo ikke fabrikker med store innsatsfaktorer eller tomatdyrking på taket.
Bidrag fra teknologi- og kompetansemiljøene
For å komme videre tok vi kontakt med forskermiljøer og fikk god starthjelp og gode innspill. Og tidlig i arbeidet skjønte vi jo at teknologi- og kompetansemiljøene har svært mye å bidra med gjennom ulike tjenester for å støtte sirkulære strategier, og å hjelpe andre bedrifter å redusere sin negative påvirkning. En ting er jo for teknologer å redusere egen negative påvirkning, men det er jo også store forretningsmuligheter og kilder til innovasjon i det sirkulære.
Så, er dette bare for spesielt interesserte? Nei. Alle kan, og jeg vil si må, lære seg om sirkulærøkonomi. Etter at jeg selv fikk AHA-opplevelsen og ble engasjert, oppdaget jeg at min interesse fort spredte seg til folk jeg snakket med. Og det er det vi, og verden, trenger, at flere interesserer seg og blir med og ønsker å lære og bidra - for dette krever samarbeid, og tiden er knapp, men husk, her er det mange forretningsmuligheter!
Kilder og anbefaling om videre lesing:
Bocken et al 2016, Product design and business model strategies for a circular economyCircular Norway, Circularity Gap Report Geissdoerfer et al 2020, Circular business model, a reviewHjaltadottir & Hild 2021, Circular Economy in the building industryJørgensen og Pedersen 2017, RESTART 7 veier til bærekraftig business Jørgensen og Pedersen 2020, NHH Bulletin Larsen et al 2023 Regnskap og økonomistyring i sirkulære virksomheter