🎢 Hva har du gjort som er OPPned?

Å starte opp noe nytt er alltid litt opp-og-ned. I 2006 startet jeg og to studievenninner selskapet Språkfolk midt i masterløpet vårt på Litteraturvitenskap på UiB. Det var få, om noen, som drev eget selskap med vår bakgrunn på den tiden. I 2021 startet vi opp TRY i Bergen, som også krever litt opp-ned-tenkning – for veien er ofte bratt, svingete og uten gulstripe. Sjelden rett frem.

🎢 Hva vil du endre i samfunnet?

Vi har for mye ulikhet og utenforskap i samfunnet. Å minimere det, vil gagne alle.

🎢 Hva vil du endre i hverdagen?

Være mer ute. Løpe mer. Spise grønnere. Lese lengre tekster.

🎢 Hvem ser du OPPtil?

Alle som bidrar til å gi oss et riktig og sant bilde av det samfunnet og verden vi lever i - journalister og forskere er to eksempler.

🃏 Arrangementer under OPP

TRY og TRE planlegger flere arrangementer under Innovasjonsuken OPP. Følg med i arrangementskalenderen for mer informasjon og påmelding.

Les også kronikken i Bergensavisen:

Bergen må eie rollen som utfordrer

Tekst: Synnøve Vindheim Svardal, Seniorrådgiver og leder i TRY Bergen i Bergensavisen 04.08.24

De fleste vil definere Bergen som en attraktiv by, i en attraktiv region. Men hva betyr egentlig det?

Ifølge seniorrådgiver Knut Vareide i Telemarksforskning, er en attraktiv region «en region som skaper mer vekst enn forventet ut ifra sine egne forutsetninger».

Forandringer og forbedringer i lokalsamfunnet er i følge Vareide nøkkelen, som for eksempel sentrumsutvikling, boligutbygging, utvikling av attraksjoner og tjenester – men også forbedringer i stedets omdømme, eller kulturelle forhold som samarbeidsånd, optimisme og pågangsmot.

Denne kombinasjonen av kriterier finner man også igjen i beskrivelsen av hva som karakteriserer attraktive byer internasjonalt. Ifølge World Economic Forum skårer «world-class cities» høyt på en kombinasjon av økonomi, menneskelig kapital, klima og miljø, byplanlegging, lokal styring, teknologi, mobilitet, internasjonalt rennommé og samhold.

Undersøkelsen City Index måler også sterke by-brand på bakgrunn av om byene var attraktive steder å pensjonere seg i. Selv om Bergen allerede skårer høyt på mange av disse kriteriene, er det mange som mener at byen ikke er attraktiv nok og vil bli forbigått av andre, mer fremtidsrettede byer.

Sist ute var Monica Mæland og Tor Instanes, henholdsvis administrerende direktør og styreleder i Bergen Næringsråd. De skriver i BA 28. juli: «Vi vet hva Bergen er. Vi trenger en diskusjon om hva Bergen skal bli.»

Det er det lett å være enig i. Så hva skal til for å definere hva Bergen skal bli?

I merkevareteorien til Monna Nordhagen og Kirsti Rogne, finnes det tre roller man kan innta: markedsleder, utfordrer og pioner.

Utfordreren skal være et tydelig alternativ til markedslederen og er ofte mer ivrig, offensiv og pågående. Og mens markedslederen skal være noe for flest mulig, er utfordrerens jobb å bety mer for noen.

Fra dette ståstedet kan de konsentrere seg om å bli best på det de vil bli kjent for, og ikke så opptatt av hva flertallet synes: «For mens markedsleder ikke kan fremheve seg selv eller snakke nedsettende om konkurrentene uten å virke usympatisk, kan utfordreren oftest være svært entusiastisk på egne vegne», skriver de.

Likevel inneholder Bergens utfordrerfortelling et sterkt element av et «fall fra markedsleder-tronen», som på mange måter preger oss og hindrer oss i å ta en tydelig posisjon.

Formulert med historiker Morten Hammerborgs ord: «I mange hundre år var Bergen den største byen i Norge. I 1814 er det like fullt Kristiania som blir det selvstendige Norges hovedstad, mens den stolte hansastad blir en norsk kommune styrt fra Oslo». Og siden den gang har identiteten vår vært preget av en viss dyrking av «forgangen storhet».

I stedet for å bruke tid på å styrke vår utfordrerrolle, bruker vi altså uforholdsmessig mye tid på å holde fast i det som en gang var.

Ifølge Hammerborg har dette ført til at bergensere lever i en tilstand av kronisk forulempethet eller «grunnleggende fornærmethet». Eller som Sølve Rydland skriver, når han sammenligner Bergen og Barcelona: «Nettopp fordi dei er bygd for langt større oppgåver enn den nyare historia har gitt dei. Ein ufrivillig status som nest størst, ei evig kjensle av å verta forbigått og eit behov for å heva seg over byane som har tatt frå dei makta.»

Det vil derfor være ekstra urettferdig at midler, arbeidsplasser og kompetanse går til andre byer, fordi vi en gang var den største byen i Norge.

Hvis Bergen virkelig skal bli en utfordrer, og utnytte den friheten og de mulighetene som nummer 2-byen gir oss, kan vi ikke se bakover og bittert kommunisere som om vi var den egentlige markedsleder og hovedstaden. Det kommer vi aldri til å bli.

Vi må derfor omfavne utfordrerrollen som med mer frihet i større grad kan definere seg selv og sin plass på konkurransearenaen. Utfordreren kan dra fordel av det markedsleder allerede har gjort, og bruke sin energi på å presentere seg som et godt alternativ til nummer 1, både i differensiering og identitet.

Bergen skal ikke være hovedstaden i Norge, eller gjøre akkurat det samme som Århus eller Barcelona. Vi skal være Bergen – et senter og sentrum på Vestlandet. Vi skal være et reelt alternativ til hovedstaden og fokusere på det vi er gode på.

Det er dessuten risiko for at andre utfordrere og innovatører kommer og tar vår plass. Stavanger er ikke langt unna, og kan ta posisjonen vår som Vestlandets hovedstad. Tromsø kan ta hevd på havbyen og Trondheim er allerede teknologibyen.

Det finnes ikke bare ett svar på hva som skal til for å posisjonere Bergen som en sterk nummer 2-by, men vi må snakke oftere og mer strategisk om det som skjer i byen vår og som kan styrke posisjonen vår som ivrig, offensiv og pågående utfordrer.

🃏 Arrangementer under OPP

TRY planlegger flere fagarrangementer under OPP. Følg med i arrangementskalenderen for oppdateringer.